Anmeldelse Rotswitha

Posted on May 19, 2014

Tønsbergs Blad Fredag 16.mai 2014

En reise i tid

Teater

Anmeldelse

Fredrik Rütter

_______________________________________________________________________________________

«Rotswitha»

Av: Gandersheim/Anne Helgesen

Kattas Figurteater Ensemble

Sem kirke

Ved første øyekast er det ikke helt enkel å se forbindelseslinjene mellom Grunnlovsjubileet og fortellingen om Rotswitha av Gandersheim. Selv om forestillingen inngår i Vestfolds fylkes feiring av jubileet, er det ikke så veldig viktig å finne ut hvorfor den gjør det.

Det fordi alt fra det øyeblikket en står i trafikksusen utenfor vakre Sem kirke og blir invitert inn i kirkerommet for å reise tilbake til klosterlivet i Gandersheim, er det en fortelling om Rotswitha som levde fra år 940 til 1000 som overtar.  I dette klosteret skrev hun sine legender, komedier og epos. Historier som har livets rett den dag i dag.

Anne Helgesen, som er ansvarlig for utvikling av forestillingen, har gjort flere forbedringer siden forrige gang den ble presentert, i 2012. Sangen har fått større plass, noe som absolutt er med på å skape bedre balanse i helheten. Publikum blir møtt av lyden fra skjøre klokker ved inntreden i våpenhuset.

    «De 70 minuttene stykket varer, flyr av gårde»

Tre nonner spiller følsomt på seks håndholdte klokker. Når publikum er på plass, lar de stemmene falle inn sammen med klokkenes klanger, og reisen tilbake i tid er startet. Runa Skramstad, Tone Krohn og Tone Juve følger hverandre følsomt gjennom hele forestillingen, og stemmene deres utfyller hverandre på en behagelig måte. De fremfører Hildegard av Bingens sanger med indelighet.

Selv i klosteret er det store intriger, også mellom konkurrenrende klostre. Abbedissen Gerberga, av adelig herkomst vil gjerne ha makt. Hun vet at hvis en skal ha reell makt, bør ens person være knyttet til hoffet. Først sterkt tvilene, men etter hvert med voksende entusiasme skjønner hun at ved å bruke søster Rotswithas komedier, vil det kunne gi henne uventet overtak over dem som vil fjerne henne og klosteret i Gandersheim.

Komedier fra den tiden er ikke helt det samme som komedier av i dag, men tross alt forsvarer de sjangerbeskrivelsen. Helgesen bruker tekster fra tre av Rotswithas stykker, «Dulcitius», «Calimacus» og  «Papnuthius». De er forskjellige, og byr på mange overraskelser. For å skille de tre tekstene brukes det også tre forskjellige teknikker i figurteaterfremføring.

Det begynner med hanskedukker. Det er fantastisk hvor mye uttrykk en klarer få fram gjennom de små dukkene. Videre brukes skulpturer, som ikke gir den samme frihet i uttrykket, og til slutt er det bruk av marionetter som nærmest lever sitt eget liv. Anne Helgesen spiller selv Rotswitha, kanskje litt for underdanig i uttrykket. Ragni Halle er abbedissen Gerberga, og det er de to som også fører figurene, noe de er helt suverene til. Det er figurene som hele tiden er i fokus, ikke de som fører dem. Kirkerommet blir maksimalt utnyttet. De 70 minuttene stykket varer, flyr av gårde, og reisen tilbake til klosterlivet er både interessant og spennende.

Forestillingen vil bli spilt i Kongsberg kirke 25. mai, og i Tønsberg Domkirke 8. juni.

anmelserRotswitha2